Fagtur til Frankrike, Nice Fra 7-11 april har Fransk 3 elevene vært på studietur i Nice.

Tiden gikk veldig fort, for det skjedde noe gøy hele tiden. Og faktisk så vi at vi har ennå mye å lære. Selv om vi kan skrive forståelig fransk, så vi at det vi trengte var mot til å våge å praktisere språket. Vi må tørre å forsøke. Men, motet begynte å komme på slutten. Heldigvis var en av oss nokså sikker, han er jo halvt fransk. I tillegg hadde vi med fransklærer Maria Skjervheim som franskfaglig støtte.

Maria og Svein Tore Thorsen var våre lærere som delte kultur, historie og lingvistiske rariteter med oss.

Når man reiser til sydlige strøk forventer man godt vær. Og det fikk vi. Vi hadde et program som la opp til mye utetid. Det vil si at vi gikk mye rundt i byen i solskinn. Mye av maten ble inntatt på uterestauranter, på typisk fransk maner. Pizza er trygt. Men, det ble altså andre smaker også. For oss var nok en del av maten ukjent, men porsjonene var i alle fall store. Vi smakte, forsiktig, på Canard i ferskensaus (and), og vi spiste hvitløksmarinerte snegler. Det var faktisk litt godt J

Frokosten på hotellet var bra, og rommene gode. Hotellet lå sentralt, ikke langt fra Place Messena. Første dagen gjorde vi oss kjent med de mest sentrale stedene i byen. På veien kjøpte Svein Tore jordbær som han spanderte på oss. Kjell Marcus fikk plutselig lengsel til å flytte tilbake til Frankrike når han smakte på bæra. Han har bodd i Frankrike tidligere.

Vi fikk et flott overblikk over byen og omlandet da vi gikk på den gamle borgen som ligger i enden av Promenade des Angles. Topp utsikt over både strand og by. Folk badet! Vi gikk gjennom markedet, der de solgte antikviteter, såper, krydder, mat og blomster. For å nevne noe.

Etter en trivelig lunch bar det i vei til Musée Matisse. Her var det utstilling av flere av hans verk, samt også bilder og gjenstander fra hans liv. Vi så vel at han var opptatt av damer. Både i form av tegninger, malerier og skulpturer. Men, ikke bare det, da.

Etterpå besøkte vi den russisk ortodokse katedralen. Den var, som russiske katedraler flest, utrolig vakkert pyntet med gull, ikoner og flotte farger. Katedralen var en gave fra Tsar Nikolai II til de russiske emigrantene som bodde i området for over hundre år siden. Vi så at det var en del russere som var innom katedralen da vi var der.

Fredagskvelden fikk vi rusle på egen hånd, med beskjed om å spasere på promenaden for å «suge inn inntrykk» av folkelivet. Vi tok oss en kebab til aftens.

Neste dag var det opp tidlig, selv om det var lørdag. Det gjorde ingenting, for i dag hadde vi bestemt oss for å besøke Monaco. Det regnet litt, men temperaturen var ok. Vi spaserte til Port de Nice og tok buss nr. 100 til Place des Armes i Monaco. Besøkte fyrstepalasset, katedralen og Oseanografisk museum. Det var spennende. Fisk fra Middelhavet, samt tropiske fisker var i akvariene, og i tillegg var det utstillinger om arktiske/antarktiske habitater. Hvalskjelett, fossiler og utstoppede dyr og fugler satt inn i en miljøfaglig sammenheng. Vi må ta vare på kloden vår. Det er helt tydelig. Men, det vet vi jo.

Å besøke Monaco uten å titte innom Casino Monte Carlo er ikke lov. Vi måtte jo det. Men, våre lommebøker har lite der å gjøre. Svein Tore lurte på om han skulle ringe rektor for å få noen måneders forskudd på lønn.

Etter å ha forstått at det å ta et glass brus til om lag 80 kroner ikke var noe for oss, så valgte vi heller å kjøpe en liten iskrem for så å returnere til Nice.

På kvelden spanderte skolen middag på oss. Det satte vi stor pris på. Vi fant en flott fransk restaurant. Uteservering, og i behagelig temperatur. Vi gjør gjerne det igjen.

Søndag valgte vi å drøye oppstart med programmet til klokka 9.30. Da dro vi til en landsby i fjellheimen, Eze Village. Vi skulle ta en buss, som selvsagt dro rett før vi kom til stasjonen. Men, det gjorde ingenting. Sola skinte, og det var varmt. Vi fikk nesten 40 minutter med soling, mens Maria og Svein Tore traff et eldre irsk par som de delte reiseerfaringer med. De skulle også til Eze. Vi kom til landsbyen, som var veldig pittoresk. Var innom en fantastisk spennende eksotisk hage. Og besøk i den lokale kirka. Katolsk, må vite.

I Eze fikk vi kjøpt pizza. Lykkelig og mett gikk vi fra landsbyen i høyden og ned til Eze zur Mer (Eze ved havet). Vi hadde hørt, så vidt, om Friedrich Nietzsche. Svein Tore tok et stuntforedrag om han og hans tanker. Vi fikk vite at han hadde bodd i Eze da han skrev «Als so sprach Zaratustra» , eller som det heter på fransk «Ainsi parlait Zarathoustra». Vi spaserte den stien som han pleide å gå på, etter som ryktet sier.

På veien ned snek 19 pensjonister seg foran oss. Vi ville gå fort, så vi tok en spansk en, og hoppet foran de. Etter om lag 100 meter hørte vi to gå-staver i et rasende tempo bak oss. Det var en pensjonist i et rasende tempo. Vi lot han passere. Og tenkte at vi tar han nok igjen. Det gjorde vi ikke. Ikke før vi kom ned. Da satt han og slappet av og ventet på de 18 andre pensjonistene som kom 15 minutter etter oss. En imponerende fyr, snart 80 år. Han og de andre var fra Toronto i Canada.

Fra Eze zur Mer, dro vi tilbake til Nice. Kjell Marcus og Helene ville ta en tur på stranda, mens Weronika ville tilbake til hotellet. Strandløvene sonet på stranda, og ble en smule svidd.

Vi avsluttet søndagen med en middag sammen, og motetvårt hadde steget mange hakk. Helene og Weronika tok mot til seg og ville at vi skulle ha snegler. Og det gjorde vi.

Som avslutning på et flott fransk opphold gikk vi på creperie og bestilte hver vår crepe.

Mandag morgen sjekket vi ut av hotellet, tok bussen til flyplassen, og kom oss på et vis hjem. Vi har lært et par nye ting, for eksempel at en cola heter en «coca» og at franskmenn faktisk ikke er så sinte som ryktene påstår.

Ellers vil vi bruke denne anledningen til å hilse vår kjære fransklærer Svein som dessverre ikke kunne bli med på turen, men han har vært med oss i tankene, noe som har ført til en altfor stor brosjyresamling. 

Vi vil også takke Svein Tore og Maria som har vært flinke til å guide oss rundt i byen hver dag til tross for å alltid ha vært sent ute kvelden før. Svein Tores underholdende historier og Marias sjenerøsitet gjorde at dagene fløy av sted og det var svært trist å si farvel til den solfylte byen, men vi er alt i alt superfornøyde og anbefaler alle å velge fransk 3 til neste år. På Kjevik snakket vi om en reuniontur – en gang!